Kjøpt

ISBN: 9788243009462
Status: I salg
Utgivelsesår: 2015
Innbinding: Innbundet
  


De modige. Italienernes opprør mot mafiaen

Redaktør: Per Kristian Aale

Corleone-klanen skapte den mest brutale og mektigste mafiaen som verden noen gang har sett. Brutaliteten gjorde at de fikk eneveldig makt over Cosa Nostra, men bestialiteten gjorde også at den italienske staten for første gang virkelig tok opp kampen. I boken forteller Aale historien om hvordan mafiagruppene i Calabria og Napoli-regionen bygde seg opp og fikk vokse i fred i skyggen av den voldsomme striden mellom staten og den sicilianske mafiaen. Resultatet er at den italienske mafiaen totalt sett er blitt farligere, mektigere og rikere enn noen gang tidligere. Cosa Nostra, Camorra og 'Ndrangheta har både politikere, påtalemyndighet og rettsapparat på lønningslistene.
Samtidig forteller han historien om det gryende opprøret mot mafiaen, og hvordan modige italienere nå begynner å kjempe. Det som nå skjer, ville vært helt utenkelig for noen år siden. Når flere står sammen, tør ikke mafiaen i like stor grad slå ned på opprøret fordi den er avhengig av sosial aksept for å fungere slik den gjør. Selv om mafiaen strekker sine fangarmer langt ut i verden, ligger grunnlaget for makten fortsatt i Sør-Italia og i kulturen her.
På Sicilia startet motstanden så vidt for 20 år siden, og nå har hundrevis av forretninger stoppet å betale beskyttelsespenger. I Napoli-regionen ligger et tidligere narkoimperium delvis i ruiner og sliter den med å overleve. Calabria er på mange måter slik Sicilia var for 20-30 år siden - mafiaen står svært sterkt - men det gir håp når de første menneskene nå begynner å gjøre motstand.

”De modige” er den fascinerende og voldelige historien om de tre store mafiaorganisasjonene i Italia, fra deres ”glansdager” på 1960-tallet og frem til i dag. Samtidig blir vi kjent med prester, politikere, butikkeiere og ungdom som risikerer livet for å kjempe mot den mektige mafiaen.

UTDRAG FRA BOKA:

Se Napoli og dø

Giovanni Durante ble født i Forcella i gamlebyen i Napoli. Her vokste han opp, her har han tilbrakt hele livet. Napoli lå i ruiner etter andre verdenskrig. Fattigdom var utbredt. 200.000 mennesker var hjemløse. Den britiske etterretningsoffiseren Norman Lewis beskrev i sin dagbok om den dype nøden og hvordan mødre og døtre prostituerte seg for å brødfø familien. En tredjedel av byens kvinner skal ha gjort det.

            Giovanni ble født på 1950-tallet. Lite var gjenoppbygd etter krigen. Arbeidsledigheten var skyhøy. Han var én av 14 søsken. Moren var hjemmeværende. Faren var arbeidsledig, men han hadde noen småjobber med å selge klær og suvenirer på gaten. Foreldrene var analfabeter. Giovanni fikk aldri noen hjelp med leksene, det var ingen som maste på ham for at han skulle gå på skolen. Han skulket ofte. Etter fem år sluttet han helt. Hans skole var gaten.

            Søsknene gikk i fillete klær, men de sultet aldri. Selv om Napoli ligger ved kysten, var de aldri på stranden og badet. De oppholdt seg kun i nabolaget. Solen nådde knapt ned i de trange, mørke og klamme smugene. Barna var bestandig bleke. Da Giovanni fylte 12 år, måtte han begynne å jobbe for å skaffe mat til familien. Han startet med å plukke sneiper som han fant på gaten. Han samlet sammen restene av tobakken som han så solgte. Han sa at det var tobakk fra NATO-basen, amerikansk tobakk som italienerne syntes var "flotte greier".

            Det er i disse fattige urbane miljøene i Napoli at Camorraen har sine røtter. I Forcella var det Giuliano-familien som styrte. Familiens mektige overhode bodde i nabohuset. Mafiabossen hadde 11 barn, og Giovanni spilte fotball i gaten og lekte med dem da han var liten. Da han ble eldre, hadde han mindre å gjøre med dem. Familien - som de kalles her - drev med sine mafiaforretninger, men de plaget ikke innbyggerne. Derimot var de hjelpsomme hvis noen trengte bistand, mener Giovanni.

            Giuliano-klanen styrte alt i Forcella. Når det var valg, plasserte Familien ut boder. Der delte de ut pasta, spekeskinke eller andre matvarer i bytte mot at folk stemte på et spesielt parti. Ett år distribuerte de sko - én sko før valget, den andre etter at stemmene var talt opp.

(...)

            Forcella har levd av smugøkonomien siden krigen. Under andre verdenskrig kom store forsyninger til de allierte troppene til havna i Napoli. Svært mye ble stjålet. Anslagene varierer fra 45 til 60 prosent. Hele lastebiler fulle av sukker, mel og matolje forsvant. Mye av dette havnet på svartebørsen i Forcella som lå i nærheten av et amerikansk depot. Her kunne man kjøpe amerikanernes matforsyninger og alt som var av militæreffekter, inkludert våpen. Det var slik Giuliano-klanen svingte seg opp. Tre brødre fra familien kontrollerte gatemarkedet.

            Virkelig rike ble Giuliano på smugling av sigaretter, blondiner. De ble kalt blondiner fordi amerikanske sigaretter var laget av en lysere tobakk enn den som ble dyrket i Italia. Staten hadde monopol på å produsere og selge tobakk, og avgiftene var høye. Fortjenesten på å smugle og selge sigaretter var eventyrlig. I 1959 kunne man kjøpe en kasse med Chesterfield, Camel eller Pall Mall for 23 dollar og selge den på gaten i Italia for 170 dollar.

(...)

            1970 kom en ny Camorra-organisasjon som utfordret Giuliano-klanen og forstyrret maktbalansen i Napolis forbryterverden. Nuova Camorra Organizzata (NCO) ble den største kriminelle organisasjonen i Italias historie. NCO ble bygget opp fra en fengselscelle.

            - Si til professoren at jeg ikke har forrådt ham, er en replikk fra Giuseppe Tornatores film Il camorrista fra 1986. Den har gått inn i det italienske språket og kan sammenlignes med replikken fra den legendariske Hollywood-filmen Gudfaren: - Jeg vil gi ham et tilbud som han ikke kan si nei til.

            Il camorrista er løst basert på den kriminelle karrieren til Raffaele "Professoren" Cutolo som var den mektigste Camorra-bossen gjennom tidene. Med unntak av 18 måneder som Cutolo var på rømmen, har han tilbrakt hele sitt voksne liv i fengsel. Cutolo ble venn med unge innsatte som tidligere ikke hadde vært i fengsel. Mange av dem ble trakassert, banket opp og voldtatt, men Cutolo forsvarte og støttet dem. Han ga dem en følelse av identitet og at de var verdt noe. Da de ble løslatt, sto de i gjeld til Professoren. De sendte faste pengebidrag til ham. Disse pengene brukte Cutolo til å hjelpe fattige fanger, støtte familiene deres på utsiden og betale bestikkelser til vakter og fengselssjefer.

            Cutolo ble kalt Professoren fordi han skrev dikt og vers om livet, kjærligheten og omertá, men også fordi han leste bøker om hvordan Camorraen opprinnelig hadde vært. Høsten 1970 opprettet han Nuova Camorra Organizzata (NCO) som ble unik i regionen. Det var en hierarkisk organisasjon med Professoren som toppleder. NCO hadde regler og tradisjoner som var hentet fra Camorraen slik den var på 1800-tallet, men Cutolo lånte også ritualer og terminologi fra 'Ndrangheta. Professoren skal ha vært medlem i den kalabresiske mafiaen. Innvielsesseremonien ble som regel gjennomført i Cutolos celle.

            I Poggioreale-fengselet i Napoli var det vanlig at 25 innsatte delte én celle, men Cutolo ordnet det slik at han fikk et helt rom med egen dusj for seg selv. En annen innsatt, som var Cutolos kokk, ble innlosjert i cellen ved siden av. Hummer og champagne var vanlig kost, og han brukte enorme summer på mat og klær. Cutolo var alltid iført slips og designdress, en sveitsisk gullklokke og sko av krokodilleskinn. Han skal ha vært så mektig at han kunne bestemme hvilke fengsler ulike fanger skulle sone i, og han kunne bruke direktørens telefon som han ville.

            NCO tok snart kontroll over fengsler rundt i Italia, og organisasjonen tok steget ut i verden utenfor. Cutolos menn startet med å kreve beskyttelsespenger fra butikker og bedrifter, men etter hvert begynte de å smugle kokain, infiltrere den hvite økonomien og svindle EU for landbrukssubsidier.

            Professoren brukte sin sterke personlige karisma og popularitet til å bygge organisasjonen. Han skapte en persondyrkelse av seg selv og en pervers voldskultur som appellerte til medlemmene. I boken Poesie e pensieri (Dikt og tanker) skrev Cutolo:

"Livets verdi består ikke av hvor langt det er, men av hvordan man bruker det. Mange mennesker lever et langt liv uten at de har levd så mye. Tenk på dette, mine venner, at så lenge du er på jorden, avhenger alt av viljen din, ikke av hvor mange år du har levd".

            Boken kom ut i 1980, men politiet stoppet distribusjonen av den. Likevel ble den delt ut til NCO-medlemmer som skal ha sett på den som en bibel. Gjennom denne boken og mange intervjuer som Cutolo ga til mediene, skapte han en sterk identitet og samhold i organisasjonen. Arbeidsledige ungdommer i hele regionen strømmet til NCO. I 1980 besto den av 7000 menn.

            Professoren var likevel ikke fornøyd. Han ville ta makten over hele Napoli og Campania. Noen dager før julen 1980 rykket Cutolos soldater inn i Forcella. Der krevde de en avgift for alle smuglersigaretter som ble ført inn i byen. De skjøt og såret en av Giuliano-klanens menn. På julaften ble sjefen selv, Luigi Giuliano, såret i et angrep. NCO forlangte at alle sigarettsmuglere skulle betale.

            Ingen av de andre klanene var sterke nok på egen hånd til å stå imot Professoren. Luigi Giuliano sammenkalte derfor til et møte i en garasje i Forcella for å ta opp kampen. Det startet med bandene i gamlebyen i Napoli, men opprøret vokste etter hvert til å inkludere klanene som var med i Cosa Nostra. De stiftet organisasjonen Nuova Famiglia (NF), Den nye familien.

            En voldsom krig brøt ut.

 






Om historieklubben
Kontakt oss
Medlemsbetingelser
Spørsmål og svar
Personvern
Slik handler du
Logg inn på Historieklubben
Gå til min side