Kj°pt

ISBN: 9788243008038
Status: I salg
Utgivelsesår: 2015
Innbinding: Innbundet
  


Osvald. Storsabotøren Asbjørn Sunde

Av Alf Skjeseth

Her er fortellingen om sabotøren som tyskerne fryktet mest av alle, men som forsvant ut i kulden etter krigen Asbjørn Sunde var Norges viktigste sabotasjeleder under krigen. Med Gestapo i hælene og mot ordrene fra London drev han sine menn til det ytterste. Under dekknavnet
Osvald ledet han mer enn  sabotasjeaksjoner, hvorav  ere var ytterst spektakulære.

Osvald-gruppa mistet  medlemmer og var den norske motstandsgjengen som risikerte mest og mistet  mest. Få av dem ble hedret etter krigen, tvert imot ble de forfulgt som kommunister.

«Slik var norsk motstandskamp. Folk sloss med
binders, skrev ’H7’ i snøen eller bar nisselue på
hodet. Bare Osvald-gruppa og andre kommunistorganisasjoner
handletaktivt.» Major Svein
Blindheim


UTDRAG FRA BOKA:

Den sorte hånd

Om kvelden 20. april 1943 gikk arkivet med registreringskort ved arbeidskontoret i Pilestredet 31 i lufta. Dette var første gang Milorg og Sunde aksjonerte sammen, og det var et vendepunkt i motstandskampen. Bakgrunnen var «Loven om den nasjonale arbeidsinnsats», som kom i februar. Ifølge loven kunne årsklassene 1921–1923 tvinges til arbeid for den tyske krigsmakt i Norge, spesielt innen bygg og anlegg. Ungdomskullene var pålagt å registrere seg, og registreringskortene ble oppbevart ved arbeidskontorene.
I mars la Kai Holst fram et sprengningsprogram for Milorgs Råd. Forslaget var utarbeidet av Holst og Sunde i fellesskap, og gikk ut på at arbeidskontorene skulle sprenges den symboltunge datoen 9. april. Men Rådet avviste planen. Først da det ble klart at registreringen i Oslo og Akershus hadde begynt, bestemte Milorg seg for å aksjonere, og planen ble hentet fram igjen.
Avtalen var at Milorg under ledelse av Holst skulle ta arbeidskontoret i Aker som holdt til i Heimdalsgata, mens Sundes sabotører skulle ta Oslo-kontoret i Pilestredet. For anledningen hadde gruppa tatt navnet «Den sorte hånd». Datoen var valgt med omhu. 20. april var Adolf Hitlers 54-årsdag, og det var ventet militærparade full av tyske soldater i Oslo. Symboleffekten av en vellykket aksjon ville være stor.
Før aksjonene ville Jens Chr. Hauge personlig forvisse seg om at Sunde var rette mann til oppgaven. Da møtet kom i stand, gikk Hauge rett på sak: «Vi har på følelsen at du er ganske godt trenet til dette? Er du sikker på at du vil greie jobben?». Møtet fant sted en natt i mars, og Sunde visste ikke hvem han møtte. Han var irritert over at planleggingen stadig trakk ut. Men han svarte slik at Hauge ikke var i tvil om at han var mannen.
Aprilkvelden var grå og kald. Klokka nærmet seg halv elleve da en lastebil stoppet på St. Olavs plass. Fem menn tok plass på planet, alle med molotovcocktails, sprengstoff og håndvåpen. Det var brødrene Asbjørn og Håkon Sunde, Johan Peter Bruun, Arvid Falkenberg og Reidar Holtmon, de to siste fra Milorg. Lastebilen kjørte langsomt ned Universitetsgata og inn i Pilestredet. Rett foran arbeidskontoret banket Asbjørn Sunde i taket på styrehuset, signalet for at bilen skulle stoppe. Gata var full av folk. Sunde brølte: «Unna her. Nå smeller det!».
Så gikk det galt. Sjåføren fikk panikk da den første sprengladningen traff bygningen. Bilen gjorde et rykk framover og kastet sabotørene av bilen. Verst gikk det ut over Sunde. En molotovcocktail eksploderte i frakkelomma hans. Det kom trikk i begge retninger og tyske soldater strømmet til. Sunde lå der alvorlig skadet, i lyset fra trikkene og med klærne i flammer.

«Det var som jeg dukket ned i en sjø av ild og svovel. I virvlene fart på vei mot bunnen. Gnistene feide forbi, og jeg kavet for å komme opp av ildhavet. Noen svarte skikkelser danset rundt meg og svingte et eller annet i hendene». (Fra Menn i mørket)

Han var bevisstløs et øyeblikk. En tysk soldat kastet en frakk over ham. Langsomt kom han til seg selv, fikk fram pistolen og skjøt tyskeren gjennom frakken. Forbrent og forkommen kom Sunde seg på beina og løp oppover St. Olavs gate og inn i et portrom. Der ble han tatt hånd om før han utpå natta en gang klarte å ta seg fram til Falkenbergs leilighet i Bogstadveien.
Aksjonen som Holst skulle lede mot kontoret i Heimdalsgata, ble ikke noe av. I siste liten nektet sjåføren å kjøre, og da de klarte å skaffe en ny, fikk Milorg-karene kalde føtter. Sundes ironi var bitende. Holst fikk kallenavnet «Den bleke hånd».
Kontorene i Pilestredet ble totalskadd og arkivet ødelagt. Betydningen av den vellykkede aksjonen kan vanskelig overvurderes. Ikke bare tok Milorg ansvar for sabotasje, dette var også starten på en rekke aksjoner mot arbeidskontorer i flere byer. «Folk ble klar over at det ble satt makt bak parolene», sa Arvid Falkenberg.

Flere historikere mener at Sundes kamplinje hadde stor betydning for å bevege Milorg ut av passiviteten og i retning en mer militant motstand. «Sundes aksjon satte et eksempel og innvarslet overgangen fra den passive holdning til den aktive motstand mot Arbeidsinnsatsen», skrev Sverre Kjeldstadli i sin avhandling om den militære motstandskampen i 1959. «Det kan ikke være tvil om at de tidligere aksjonene som Sunde gjennomførte, var med på å gjøre hele den organiserte militære motstanden mer aktivistisk», sier Hauges biograf Olav Njølstad.
Men ved aksjonen i Pilestredet betalte Osvald-gruppa den høyest mulige prisen. Sunde ble alvorlig såret, og broren Håkon, Johan Peter Bruun og Reidar Holtmon satte livet til. Holtmon falt i kamp få dager etter aksjonen, mens Håkon Sunde og Brun ble tatt av tyskerne. De ble skutt på Trandum 2. mars 1944. Av «Den sorte hånds» fem medlemmer kom bare Arvid Falkenberg uskadd fra det.


 



Om historieklubben
Kontakt oss
Medlemsbetingelser
Spørsmål og svar
Personvern
Slik handler du
Logg inn på Historieklubben
Gå til min side