Kjpt

ISBN: 9788205393356
Status: P lager
Utgivelsesår: 2009
Innbinding: Innbundet
  

John Man

Attila

Barbarkongen som utfordret Roma
De kom fra øst. Gjennom noen tiår på 400-tallet terroriserte de et Europa i oppløsning. Siden forsvant de inn i historiens mørke. Høvdingen deres ble en legende som skulle leve gjennom århundrene. Men hvem var hunerne? Og hvem var lederen deres, det fryktede monsteret, Attila, barbaren som holdt selveste Romerrikets skjebne i sine hender?

En verdensdel i kaos
På begynnelsen av 400-tallet er Europa i kaos og oppløsning. Vi står på terskelen til perioden som historikerne har kalt folkevandringstiden. Burgundere og vandaler, frankere og allemannere, saksere og langobarder, østgotere og vestgotere – alle er de på vandring. Nye riker skal etableres, og gamle imperier står for fall.

For senantikkens mennesker stod Roma som verdens midtpunkt, byen dit alle veier førte, og stort var sjokket da hovedstaden ble inntatt og plyndret i 410. Det en gang så mektige imperium var splittet i to. Det østromerske riket under keiseren i Konstantinopel skulle ennå komme til å bestå i mer enn tusen år. Men før århundret var forbi, skulle Vestriket med maktsentrum i Roma definitivt oppløses i flere riker under germansk herredømme. Romerrikets fall var endelig, og et nytt Europakart lå på tegnebrettet. Det er i denne europeiske skjebnetimen Attila og hunerne gjør sin entré på historiens scene.

Stormen fra øst
I år 376 mottok keiser Valens i Konstantinopel foruroligende nyheter. En til nå ukjent rase hadde dukket opp fra en fjern avkrok av verden. De utslettet og ødela alt på sin vei, som en virvelvind som feide ned fra de høye fjellene. De fremmede var bueskyttere til hest. De virvlet inn i strid i full galopp, mens de slapp løs kaskader av piler. Maken til ryttere hadde verden aldri sett før. De red som de var naglet fast til hesten, så hest og rytter så ut til å være ett, liksom kentaurer som var vakt til live. Hunerne var på vei, ut av Asia og inn i Europa.

Guds svøpe - flagellum dei - ble han kalt av romerne, for de mente hans herjinger måtte være en Guds straffedom. For folk flest er han et symbol på rå ødeleggelsestrang og den grusomste av alle barbarer. Men det er mye mer ved Attila en disse klisjeene. John Man har ut fra få og spinkle kilder satt sammen historien om en forbausende ærgjerrig mann som slapp løs krefter ingen hadde sett maken til før. Med sin hunerhær av de fryktede ridende bueskyttere, forsterket med et dusin allierte stammer og flere kontingenter med beleiringsmaskiner, var han gjennom to decennier Europas Djengis Khan. Fra sin base i Ungarn skapte han et imperium som strakte seg over store deler av kontinentet. Han nådde langt inn i Romerriket og rystet dets grunnvoller.

Som skapt til å ryste jordens raser
”Han var en mann som skapt for å ryste jordens raser, en redsel for alle land, forutbestemt – jeg vet ikke hvordan – til å skremme alle, etter hvert som de forferdende rapportene om ham spredte seg. Han spankulerte hofferdig, han kastet raske blikk hit og dit, så hans makt og ære var synlig der han skred fram. Ja, han elsket krig, men han var i stand til å legge bånd på seg. Han var en utmerket leder, hadde medlidenhet med de trengende og var nådig mot de som stod under hans beskyttelse. Han var kortvokst og bred over brystet, og han hadde et stort hode med små øyne, et pistrete skjegg med gråstenk, oppstoppernese og den samme motbydelige ansiktsfargen som sine forfedre. Det lå i hans natur å være selvsikker.”

Slik lyder en av de få øyenvitneskildringene vi har av Attila. Det er slik Priscus beskriver ham i Jordanes’ latinske versjon. Da hunerkongen Rugila døde i 434, overtok de to brorsønnene Attila og Bleda tronen. Omtrent ti år senere lot Attila broren myrde, og fram mot midten av århundret hersker han alene over det veldig utstrakte hunerriket. Keiser Theodosius 2. har måttet kjøpe ham bort fra Konstantinopel med store mengder gull. Neste mektige motstander er selveste Roma og det vestromerske keiserriket.

Barbaren, prinsessen og nederlaget i Champagne
Ved midten av det femte århundret står Attila på høyden av sin makt. Det hersker fred på grensen mot sør langs Donau. Østromerne har gitt ham overtaket og skaffet ham rikdommen og sikkerheten han trenger for å gå fra å være en røverbaron til å bli en imperiebygger. Han er fristilt til å rette oppmerksomheten mot et enklere mål enn Konstantinopel. Roma er ennå en litt hard nøtt å konfrontere direkte, men provinsen i nord, det ramponerte Gallia som har vært barbarenes lekegrind i femti år, er et lettere bytte.

En selsom såpeopera i reneste Hollywood-stil, med klassisk vri og en solid porsjon fremmedfrykt, skal forkludre planene. Keiser Valentinians søster Honoria, som ville unnslippe et tvangsekteskap med en romersk senator, sendte bønn om hjelp vedlagt sin forlovelsesring til Attila våren 450. Det var neppe ment som et frieri, men hunerkongen tolket det slik, og han krevde halve keiserriket som medgift. Keiseren ble rasende og avviste kravet. Men da det uunngåelige avslaget kom, hadde Attila allerede bestemt seg. Veien gikk mot vest, og i 451 ankom han Gallia med enorme troppestyrker.

Aetius, som kjenner hunerne godt og har vært i eksil hos dem en kort periode, leder romerhæren. Han har lyktes i å skape en allianse med de mektige visigoternes konge Teoderik. Sommeren 451 tørner de to antagonistene sammen i slaget på de katalauniske marker, i det franske landskapet som i dag er mest kjent for sin champagneproduksjon. Attilas nederlag ved Châlons er blitt stående som et vendepunkt i europeisk historie, slaget som reddet Vest-Europa fra Attila. 

Et mulig mordmysterium
Teoderik falt på slagmarken, men Gallia var reddet for romerne. Hunerne led nederlag, men Attila hadde styrke i behold til å fortsette kampen ved neste korsvei. Sommeren etter angriper han selve Italia. Byen Aquileia innerst i Adriaterhavet legger han i ruiner. Dermed får han æren for å ha gitt støtet til grunnleggelsen av Venezia, ettersom innbyggerne søkte tilflukt på øyene i Laguna Veneta, fordi hunerne ikke torde ri hestene sine ut i den omkringliggende gjørma.

Attila stoppet først ved Pos bredd, trolig på grunn av epidemi blant mannskapene. Her ble han møtt av keiserens utsending, pave Leo 1., som ifølge overleveringene fikk hunerkongen til å gjøre vendereis. Ingen vet riktig hva som skjedde i møtet mellom paven og barbarkongen ved Gardasjøen, men mytene om det legendariske møtet levde lenge, blant annet gjennom et berømt maleri av Rafael tusen år senere. Uansett endte det med at Attila trakk seg tilbake til sitt ungarske hovedkvarter på den andre siden av Donau.

Sjelden har ei jente blitt så berømt for ikke å ha gjort noe. På latin og gresk het hun Ildico, som historikerne mener tilsvarer det germanske navnet Hildegunde. Hun skal ha vært en germansk prinsesse, sendt av en vasall for å skaffe seg Attilas velvilje. Attila hadde allerede utallige hustruer og friller, ikke så mye fordi han hadde sånn enorm seksuell energi, men fordi overrekkelsen av høybårne kvinner var en form for tributt. Unge Ildico, som skal ha vært svært vakker, skulle bli Attilas siste hustru, da hun ble overlevert våren 453. På bryllupsnatten ble brudgommen rammet av en kraftig neseblødning og døde.

Et så dramatisk endelikt for en så sentral skikkelse har gitt historiens konspirasjonsteoretikere mye å spekulere i. Falt han som offer for et komplott, der den unge bruden holdt kniven? Eller døde den gamle grisen av overanstrengelse etter en natt med vellystig fullbyrdelse av ekteskapet? John Man nøster seg fram til sin egen teori om dødsårsaken. Resultatet skal ikke røpes her, utover at det blant annet kan ha hatt med et lagvarig alkoholmisbruk å gjøre.




Om historieklubben
Kontakt oss
Medlemsbetingelser
Spørsmål og svar
Personvern
Slik handler du
Logg inn på Historieklubben
Gå til min side