Utdrag: Siste nytt fra Vestfronten


Fra 1914 til 1918 var vestfronten et blødende sår som tappet Europa for unge menn. Millioner ble drept, lemlestet eller traumatisert her. Mange forsvant og ble aldri funnet igjen. Så mye angst, lidelse og død utspilte seg langs denne frontlinja, som fortsatt ligger der som et arr gjennom Europa. I 2013 dro jeg på oppdagelsesferd langs vestfronten for å finne ut hvor dype spor krigen har satt, og hvordan det står til med minnet etter første verdenskrig.

Første verdenskrig blir ofte kalt Europas urkatastrofe og er et av de virkelig store vannskillene i europeisk historie. Den forandret ikke bare Europakartet dramatisk, gjorde ende på tre keiserdømmer (eller fire hvis man regner med det osmanske riket) og tok livet av 10–15 millioner mennesker. Krigen førte også til grunnleggende endringer innad i de enkelte landene, økonomisk, politisk og kulturelt. Selve samfunnsstrukturen ble annerledes, kjønn og klasse betydde ikke lenger det samme. “1914 – when the world changed forever” har York Castle Museum kalt sin utstilling til hundreårsmarkeringen av første verdenskrig. Med god grunn.
Krigen i 1914–18 bidro sterkt til å forme hele det 20. århundre, og etterdønningene er fortsatt merkbare. Den førte til framveksten av fascismen og nazismen og dermed en ny verdenskrig. Både kommunistenes maktovertakelse i Russland og USAs rolle som supermakt vokste ut av første verdenskrig, og la dermed grunnlaget for den kalde krigen. Første verdenskrig endret forholdet mellom stormakter og kolonier og betydde begynnelsen på slutten for den europeiske imperialismen. I Australia, New Zealand og Canada skapte krigen en nasjonal oppvåkning, og i Midtøsten bidro den til å fremme arabisk nasjonalisme. Britene rotet til forholdet mellom jøder og arabere ved å gi uklare løfter til begge parter, som så de brøt etter krigen, dermed kan man også si at Israel-Palestina-konflikten har røtter i første verdenskrig. Det samme gjelder den pågående borgerkrigen i Syria. Bare for å nevne noe.

Krigen endret også folks tankesett på mange måter. Mange sluttet å tro at ny teknologi nødvendigvis ville bringe verden framover. Flere mennesker aksepterte at staten kunne blande seg inn i økonomien og livet generelt, de godtok rasjonering, inntektskatt og brennevinsforbud. Religionen ble svekket etter at begge sider hadde bedt Gud om seier. Troen på europeerne var mer siviliserte enn andre folk ble også vanskelig å opprettholde etter alt barbariet krigen førte med seg. Kjønnsrollene ble utfordret ved at kvinner fikk vise at de dugde på en rekke områder som tidligere hadde vært forbeholdt menn. Selve bildet av krigen forandret seg også. Alle forestillinger om ærefulle felttog ble gjort til skamme.

Dette var en stinkende, gjørmete, skitten krig, der de feige og de modige døde side om side, ofte på fornedrende vis.
Første verdenskrig handlet om mye mer enn vestfronten, som den britiske historikeren Hew Strachan understreker :
”For en krig som var global, blir dette et uhyre innskrenket syn; en konflikt målt i alen av gjørme i Flandern og Nord-Frankrike. Da vet man ingenting om de italienske alpene eller de masuriske sjøene, hopper over hele Afrika og Asia og glemmer alle de andre deltakerne i krigen – diplomater og sjømenn, politikere og arbeidere, kvinner og barn.”

Men selv om skyttergravskrigen på vestfronten bare var én del av den store krigen, er den det folk flest forbinder med første verdenskrig. Den er kjent gjennom utallige kulturuttrykk, romaner, dikt, malerier, filmer og TV-serier – fra Remarques Intet nytt fra vestfronten til Blackadder goes forth. Bildet av skyttergravene, piggtråden og soldatene med gassmasker og bajonetter står sterkt i det kollektive minnet om krigen. Det er kanskje en av grunnene til at minnet er så levende nettopp langs vestfronten.

I Ieper i Belgia, under et stort minnesmerke over savnede soldater fra første verdenskrig, arrangeres en minneseremoni klokka åtte hver kveld. Trafikken stoppes og hornblåsere spiller et signal foran et høytidsstemt publikum. Hver eneste kveld, 365 dager i året. En lokal, frivillig forening, The Last Post Association, har holdt denne tradisjonen ved like siden 1928.

Langs vestfronten finnes det mange mennesker som på ulike måter engasjerer seg for å holde minnet om krigen levende. Jeg dro for å møte en del av disse menneskene, for å finne ut hva som driver dem. Hvorfor synes de det er så viktig å huske første verdenskrig? Hvilken historie er de opptatt av å fortelle?



Fredsaktivisten Bertha von Suttner, hun som inspirerte Alfred Nobel til å opprette fredsprisen, og som selv mottok prisen i 1906, mente at historien ble formidlet på en måte som glorifiserte krigen:
”Ja, historien! Det er den som vekker krigsbegeistringen hos ungdommen. Den hamrer inn i de åpne barnesinn at det er hærskarenes Herre som bestemmer slagene, og at det er krigene som avgjør verdens gang. Det er en uunngåelig naturlov, akkurat som jordskjelv og tordenvær. Det følger redsler og elendighet med, men det er ingen ting mot de vidunderlige resultatene, bevisstheten hos hver enkelt mann om at han gjør sin hellige plikt. Selv døden på slagmarken er full av ære.

Alt dette står jo så klart og tydelig i skolebøkene, de forteller at historien er en følge av kriger, og de er fulle av dikt og beretninger om seirende helter. De er det viktigste ledd i det patriotiske oppdragelsessystem. Og ethvert barn skal utdannes til å bli en fedrelandsforsvarer, begeistringen for denne hellige borgerplikt må vekkes tidlig. Barnas sjel må herdes mot den medfødte avsky for krigens redsler. Derfor beskrives de fryktelige blodbadene og slakteriene som noe helt naturlig og nødvendig. En kampmodig og stridslysten slekt skal vokse opp ...”3
Hun hadde helt rett. På 1800-tallet ble historiefaget bevisst brukt som en del av et nasjonsbyggingsprosjekt i flere europeiske land. Historien skulle bidra til å skape en nasjonal identitet hos den oppvoksende slekt, og det innebar blant annet at man skulle være villig til å dø for fedrelandet om nødvendig. Den prøyssiske historikeren Johann Gustav Droysen gikk så langt som til å framheve historiefagets mobiliserende funksjon i et brev til regjeringen i 1860. Han mente at faget var svært godt egnet til å styrke krigsberedskapen i folket.4
3 Bertha von Suttner: Ned med våpnene, 1889 (norsk utgave 1954)

Dette lenge siden nå, og historiefaget har endret seg mye siden den tid. Nettopp på grunn av første og ikke minst andre verdenskrig, har ikke nasjonalistisk historieskriving så høy status lenger. I Tyskland og Frankrike har man til og med gått sammen og laget felles tysk-franske lærebøker i historie.5 Likevel er det grunn til å spørre seg hva Bertha von Suttner ville ha sagt nå. Brukes historien om første verdenskrig i dag først og fremst som argument for fred og europeisk forbrødring? Eller finnes det fortsatt spor av den gamle glorifiseringen?

I 2007 skulle det bygges en ny vei i Sundgau, Alsace, men veiutbyggingen ble forsinket fordi arkeologer fant noe interessant i jorda. Det viste seg å være Kilianstollen-anlegget, som man kjente fra omtale og tegninger i de militære arkivene. Etter lange forberedelser, ble hele anlegget gravd ut i 2011 og inne i den sammenraste tunnelen fant arkeologene levninger av 21 mann. Så begynte et møysommelig arbeid for å identifisere soldatene. I arkivet hadde man en liste med navn over de soldatene som ble savnet etter at tunnelen klappet sammen i 1918, så nå gjaldt det å finne ut hvem som var hvem. Navnebrikker, uniformsdetaljer og personlige gjenstander gjorde det mulig å identifisere atten av dem med sikkerhet.

Fredag 19. juli 2013, etter nesten 95 år, fikk soldatene fra Kilianstollen omsider en høytidelig begravelse på den tyske krigskirkegården i Illfurth, Alsace. Rundt 150 personer var til stede, deriblant lokale journalister som kunne rapportere siste nytt fra vestfronten.




ISBN: 9788231900153
Status: I salg
Utgivelsesår: 2014
Innbinding: heftet
Magasinet Historieklubben presenterer. Tema: Første verdenskrig
Utgave 2 2014
Spennende temanummer av klubbens eget magasin. Vi markerer 100-års jubileet før utbruddet av første verdenskrig.

ISBN: 9788243006454
Status: I salg
Utgivelsesår: 2014
Innbinding: Innbundet
Siste nytt fra Vestfronten
En reise i sporene etter første verdenskrig
Hovedbok i oktober 2014. Pris 369,- Forfatteren har reist langs vestfronten for å finne ut hvor dype spor all lidelsen som utspilte seg her har satt. Har sårene grodd? Er arrene fortsatt synlige? Boken kaster lys over hva historien betyr for oss mennesker i dag og hvordan den brukes og misbrukes i vår tid.


Om historieklubben
Kontakt oss
Medlemsbetingelser
Spørsmål og svar
Personvern
Slik handler du
Logg inn på Historieklubben
Gå til min side