Blant slaver og sjørøvere

Utdrag fra magasinet: Det brer seg en uro på den norske fregatten Woodfordt i skumringen 3. november 1747. Skipet ligger halvannen nautisk mil utenfor Cartagena ved Spanias sydøstlige hjørne, og et fartøy med latinerseil nærmer seg. Woodfordt har kommet seg gjennom det beryktede Gibraltarstredet og stadig lengre vekk fra den truende Afrika-kysten. Men lettelse har snudd seg til engstelse for det norske mannskapet. Snart er de overmannet av algirske sjørøvere som strømmer inn på dekk. Protester til tross – sjørøverne tar over kommandoen av fregatten, og setter kurs mot Alger. Overfallet viser seg å bli den dramatiske starten på en norsk skippers fall.
Tore L. NilsenFor Tore L. Nilsen våknet interessen for å skrive biografien om skipper Jacob Andersen Dischingthun med noen rettsdokumenter om en hittil ukjent historisk person. Og når man først har begynt å nøste i denne historien er det vanskelig å legge den fra seg. For hvordan kan det ha seg at en dødsdømt straffange som i 1752 sitter på Bergenhus, bare få år senere sprader rundt i løytnantsuniform på den dansk­norske koloniøya St. Croix? Det er noe umulig over det hele og i det umulige ligger mysteriet som «Blant slaver og sjørøvere» inviterer oss inn i. Hvem var Jacob Andersen Dischingthun og hvordan kunne han reise seg etter dette fallet?

Oppdagelsesferd
Det finnes mennesker som suger inn tiden. Som på forunderlig vis kommer i kontakt med ytterpunktene. Jacob varet slikt menneske. Både geografisk og personlig støtte Jacob mot det ytterste og han støtte mot grensene i en tid og på en måte som gjør historien om ham til en oppdagelsesferd.
Startpunktet for denne oppdagelsesferden er Jacobs ublide møte med algirske sjørøvere i november 1747. Fregatten Woodfordt blir oppbrakt og ført inn til Alger, hvor lasten blir konfiskert. Jacob gjør flere fremstøt for å få tilbake varene, men forsøkene mislykkes. Den norske fregatten blir tvunget til å gå i marrokansk kystfart for jødiske kjøpmenn.



 
Jacob lurer mannskapet
Denne farten langs kysten av Marokko er det umulig for Jacob å få mannskapet frivillig med på. De kjenner tilstandene som råder i dette farvannet. Sjørøveriet florerer og den fryktelige behandlingen slaver i Marokko kanutsettes for, er beryktet. Jacob velger løgnen for å få skipet ut fra Alger. Han gir mannskapet sitt ord på at fregatten først skal gå til Gibraltar, der de som ønsker å forlate fartøyet skal få fritt leide. Lojaliteten overfor rederne er større, og Jacob vil ikke miste verken verdiene de har investert eller eget ansikt.
Jacob legger om kursen når skipet nærmer seg Gibraltar, og går inn mot den marokkanske kystbyen Tétouan. Tétouan er bygd opp av rikdommer anskaffet gjennom sjørøveri og i byen er det sagnomsuste underjordiske slavekvarter. Den makeløse innseilingen mot en by i åssiden omgitt av knudrete kalksteinsfjell overbeviser ikke matrosene på Woodfordt. De fortsetter å murre over sviket Jacob har gjort seg skyld i.
Det er et innfløkt mønster av frakter, vendereiser og passasjertransportsom følger på den marokkanske kysten. Men 8. juni 1748 har Jacob fått nok. Mannskapet er i harnisk, skipet har vært i karantene etter at en matros har mistet livet av pest, sjørøvere truer og været har vært dårlig. Fregatten ligger på vent utenfor Tétouan da Jacob brått velger å sette kursen nordover. Varer og passasjerkister som er igjen om bord ser han på som betaling for alt uoppgjort. I november 1748 markerer Woodfordt hjemkomsten til Bergen med å saluttere ni skudd til ære for Bergenhus festning.
 
Dødsdom
For biografen er det avgjørende å prøve å forstå det som så skjer. Oppbruddet fra Tétouan fester seg ved Jacob. Brøt han gyldige avtaler og var flukten derfor regelrett plyndring? Eller er rettsprosessen som følger, et storpolitisk spill? Danmark­Norge forsøkerå gjøre avtaler for å sikre den viktige handelen på Sør­Europa og Middelhavet. Samtidig kommer de algirske jødene Jacob har seilt for med enorme krav for det de har tapt, og myndighetene i København velger å løse ut kravet.
Det ubestridte faktum er at Jacob blir dømt til døden. Flukten fra Tétouan var etter dommen et ran og han blir funnet skyldig i å ha satt fredsavtalen med Alger i fare, og dermed satt dansk­norsk skipsfart i den viktige middelhavsfarten i fare. Dommen gjør Jacob til festningsslave på Bergenhus, festningen han ved hjemkomsten hadde saluttert.
 
Outsidersamfunn
Men ikke alle dødsdommer er endelige. I januar 1757 blir Jacob satt fri fra fangenskapet på Bergenhus mot å dra til de dansk­norske øyene i Karibia. Veien mot Vestindia går via hovedstaden København, som er sentrum for de oversjøiske koloniene. Før han entrer skipet Slottet Cronborg skriver han under en erklæring om at han etter ankomst Vestindia ikke skal forlate øygruppen uten nærmere ordre fra København.
 
St. Croix er den viktigste av de dansk­norske øyene og stedet der den vestindiske kolonien har sin administrasjon. Her lever det mange som hadde mislyktes hjemme og som 
på ulike måter prøver lykken på ny. Jacob er sendt til åpen soning i et samfunn i vekst og med et økt behov for slaver og skipsfart. For bergensskipperen er ironien øredøvende. Han som seilte i overhengende fare for å bli tatt som slave langs kysten 
av Marokko og som senere levde som festningsslave på Bergenhus, blir nå selv en del av slavefarten. På riktig side av gitteret.
 
Slavefart
Høsten 1757 er barken D́Holst på veg ut fra Christiansted på St. Croix. Til rors står Jacob Dischingthun og han er på vei til Guinea på Afrikas vestkyst for å ta inn en last slaver. På våren vender han tilbake. 53 av de 293 slavene har omkommet, men det er gode tall. Det er mulig han er den eneste norske kapteinen i slavefarten på 1700­tallet. Jacob har funnet seg til rette i outsidersamfunnet og med ringvirkningene fra krigen som herjer mellom Frankrike og Storbritannia får han stadig nye ansvarsfelt.
 
I sentrum av Dansk Vestindia, på en liten øy i havneområdet i Christiansted på St. Croix, etablerer Jacob Andersen Dischingthun seg på ny. 

Teksten er basert på en utgivelse som er planlagt utgitt på Spartacus Forlag, våren 2014.


ISBN: 9788231900122
Status: På lager
Utgivelsesår: 2013
Innbinding: heftet
Magasinet Historieklubben presenterer 1
Utgave 1 2013
Nyhet! Historieklubben fornyes og lanserer sitt eget historiemagasin.


Om historieklubben
Kontakt oss
Medlemsbetingelser
Spørsmål og svar
Personvern
Slik handler du
Logg inn på Historieklubben
Gå til min side