Les utdrag fra HITLERS BØDDEL

"Den 6. juni 1942 ble Reinhard Heydrichs legeme stedt til hvile i en av de mest omfattende og velregisserte begravelsesseremonier som noensinne ble iscenesatt i Det tredje rike. De to foregående dagene hadde kisten hans stått i borggården på Prahaslottet hvor titusener av etniske tyskere og tsjekkere — noen frivillig, andre "tilskyndet" av nazimyndighetene — defilerte forbi for å vise ham den siste ære. Deretter ble kisten bragt til Mosaikkrommet i Det nye rikskanselli i Berlin hvor alle Det tredje rikes ledere tok en siste avskjed med Heydrich til de alvorsfulle tonene av sørgemarsjen fra Richard Wagners Ragnarok.

 

Robert Gerwarth: Hitlers bøddel:

"Den 6. juni 1942 ble Reinhard Heydrichs legeme stedt til hvile i en av de mest omfattende og velregisserte begravelsesseremonier som noensinne ble iscenesatt i Det tredje rike. De to foregående dagene hadde kisten hans stått i borggården på Prahaslottet hvor titusener av etniske tyskere og tsjekkere — noen frivillig, andre "tilskyndet" av nazimyndighetene — defilerte forbi for å vise ham den siste ære. Deretter ble kisten bragt til Mosaikkrommet i Det nye rikskanselli i Berlin hvor alle Det tredje rikes ledere tok en siste avskjed med Heydrich til de alvorsfulle tonene av sørgemarsjen fra Richard Wagners Ragnarok.

Forestilingen var omhyggelig iscenesatt av Goebbels propagandaministerium i et forsøk på å fremstille Heydrich som den "ideelle nazist", en heroisk martyr for nazismens sak hvis positive egenskaper gjorde ham til et eksempel for alle tyskere. Presserapportene om begravelsen og den avdøde ble underlagt streng sensur, og det ble foreskrevet formuleringer som fremhevet Heydrichs død som det største offer i kampen på liv og død for Det stortyske rike. I samsvar med disse instruksene lovpriste naziavisene Heydrich som en "nordisk mann" av "beste rasekvalitet" — et medlem av "nasjonens nye rasearistokrati" som var falt "som offer for de mørke krefter som bare blomstrer i bakholdsangrepets dunkelhet". Hans død, ble det sagt, "er en formaning og en forpliktelse. Vi ærer hans minne ved å leve og handle slik vi kan anta at han ville vi skulle leve og handle."

Himmler selv satte i sin begravelsestale den 9. juni tonen for hvordan Heydrich skulle huskes: En nazimartyr og en plettfri SS-mann, "et ideal å strebe mot, men som kanskje aldri igjen ville bli oppnådd". Med "sin sunne, enkle og disiplinerte livsstil", sin "ubøyelige ånd" og sin "edle" og "anstendige" karakter var Heydrich en rollemodell som ville "inspirere fremtidige generasjoner". Som en mann med "uerstattelige, enestående evner, forent med en karakter av den sjeldneste renhet og en gjenomtrengende logisk og klar tanke", var han med rette fryktet av undermenneskene, hatet og bakvasket av jøder og andre kriminelle... Hvilke tiltak han enn traff og hva han enn foretok seg, handlet han alltid som nasjonalsosialist og SS-mann. Fra dypet av sitt hjerte og sitt blod følte han, forsto han og virkeliggjorde han Adolf Hitlers verdensanskuelese. Han tok fatt på alle oppgaver som var pålagt ham, ut fra sin grunnleggende forståelse av en sann rasemessig verdensanskuelse og vissheten om at vårt blods renhet og sikkerhet og forsvaret av vårt blod er den høyeste lov.

Etter Himmlers minnetale steg en synlig beveget Hitler opp til talerstolen og føyde sin autoritet til feiringen av et eksemplarisk naziliv: "Han var en av de beste nasjonalsosialister, en av de sterkeste forsvarere av Det tyske rike, en av de største motstandere av alle Rikets fiender. Han døde som en martyr for å bevare og beskytte Riket." Så dekorerte Hitler Heydrich posthumt "med den høyeste belønning jeg kan gi, den høyeste grad av Den tyske orden", en æresbevisning opprettet spesielt for dem som hadde ytet partiet og fedrelandet ekstraordinære tjenester.

Idet Hitler forlot begravelsesseremonien etter å ha klappet Heydrichs to sønner varsomt på kinnet, ble kisten bragt fra Det nye rikskanselli til Invalidegravlunden, opprinnelig grunnlagt i det 19. århundre som et hvilested for Preussens militære elite. Heydrichs legeme ble gravlagt ved siden av gravene til Scharnhorst, Moltke og andre fremragende tyske generaler.

Men Heydrich ble på ingen måte glemt etter den 9. juni. Tvert imot: Det var først etter attentatet og som følge av den omfattende mediadekningen av hans statsbegravelse at han ble berømt både i Riket og internasjonalt. På hans dødsdag føyde Hitler Heydrichs navn til "æreslisten over nazibevegelsens falne" og sørget for at 6. SS-divisjon som da kjempet mot Den røde armé på østfronten, ble oppkalt etter ham. I Protektoratet ble det utgitt et spesielt frimerke med Heydrichs dødsmaske på den første årsdagen for attentatet. Gater og plasser i 18 av Protektoratets byer ble gitt nytt navn til ære for ham. Heydrichs lys skulle skinne utenfor Tysklands grenser som Germanische Leithefte, tidsskriftet for ikke-tyske SS-frivillige, fremholdt da det hyllet Heydrich som en reinkarnasjon av den legendariske norske kongen Sverre Sigurdsson som ledet et vellykket opprør mot kirken i slutten av det 12. århundre. Tidsskriftet gikk til og med inn for at det skulle lages en runeinnskrift på Heydrichs grav til minne om Sverre Sigurdsson: "Her ligger han som var kongers smykke, troens, motets og ærens søyle, et eksempel og et forbilde, en uovervinnelig heroisk ånd, fedrelandets forsvarer, vokter av den nasjonale arv, sine fienders skrekk, sitt folks berømmelse og ære."6

Heydrichs opphøyelse til martyr i det nazistiske panteon av falne helter var høydepunktet i den på dette tidspunkt veletablerte dyrkelsen av de døde i en forherligelse av døden for parti og fedreland som den logiske avslutningen på et fullbyrdet og meningsfylt liv. Formålet med nazistenes dyrkelse av den falne kriger var å forene det tyske folkefellesskap i en urokkelig beslutning om å kjempe videre. Særlig SS så døden som en vedvarende forpliktelse for de levende, en forpliktelse til å fortsette de falnes kamp. En helts voldsomme død var aldri forgjeves, men snarere et eksempel til etterfølgelse for det brede SS-samfunnet. Som Heydrichs nestkommanderende i Praha, Karl Hermann Frank, uttalte, hadde Heydrich satt et eksempel på mer enn én måte: Han hadde vist verden både "hvordan en tysk helt skulle leve, og hvordan en tysk helt skulle dø". Det siste skulle bli stadig viktigere i løpet av de to siste årene av andre verdenskrig.

Mens Heydrichs legeme ble stedt til hvile i Berlin, søkte naziledelsen hevn for det Goebbels i sin dagbok beskrev som det "uerstattelige" tapet av "den mest radikale og mest fremgangsrike forfølger av alle statens fiender".8 Atmosfæren i Berlin kan bare beskrives som morderisk. "Ingenting kan forhindre meg i å deportere millioner av tsjekkere hvis de ikke ønsker fredelig sameksistens," skrek en rasende Hitler til den tsjekkiske presidenten Hácha etter begravelsen.




ISBN: 9788292870952
Status: I salg
Utgivelsesår: 2014
Innbinding: Innbundet
Hitlers bøddel
Historien om Reinhard Heydrich
Hovedbok 2, 2015. Veil. pris 398,- Medlemspris 350,-  


Om historieklubben
Kontakt oss
Medlemsbetingelser
Spørsmål og svar
Personvern
Slik handler du
Logg inn på Historieklubben
Gå til min side