Les utdrag fra praktverket om sagakongene

Haraldsønnene utgjorde ikke en sammensveist søskenflokk. De fleste var halvsøsken med ulik landsdelsbakgrunn og ulike økonomiske interesser. De så med mistenksomhet på hveran- dre, særlig de som hadde forskjellig mor, alle med forskjel- lig geografisk utgangspunkt i Norge. En av dem, Ragnvald Rettelbeine, var sønn av samekvinnen Snøfrid som Harald skal ha elsket så sterkt at da hun døde etter noen få år, så var han ved å forgå i ren galskap. Fra moren hadde Ragnvald fått med seg interessen for den samiske sjamankunsten, og den praktiserte han i Hedmark der kong Harald hadde gitt ham kongemakt. Her fantes det også et innslag av samer med reindrift. Samene ble ansett som de dyktigste på magi. Ragnvald skal ha hatt opp til 80 seidmenn omkring seg. Tallet synes høyt, men det kan være noe ved det siden Ragnvald var av kongelig herkomst og følgelig hadde høy status.
EIRIKS FØRSTE BRODERDRAP



Etter tapet av Snøfrid, og en forhekselse som nesten hadde kostet ham hele kongeriket, kunne ikke Harald godta Ragnvalds omgang med seidmennene. Først prøvde han å sette en stopper for bruken av seid, slik at seidmennene som omga Ragnvald ble tvunget til å forlate ham. Den fremste magikeren i Hordaland, Vitgeir, forsvarte seg nettopp ved å vise til at Ragnvald selv var seidmann. Kongen tok dermed en grusom beslutning. Han bestemte seg for å drepe sin egen sønn. Den unge Eirik fikk oppdraget og ble sendt til Hedmark for å utføre udåden. Han sporte opp halvbroren på Hadeland og brente ham inne sammen med de 80 frendene. Heimskringla inneholder følgende kommentar til dette drapet: “Denne gjerningen fikk han stor ros for.”

Sjamankunsten hadde et innslag av homofili, noe som var foraktet i vikingtidens mannskultur. Derfor virket det trolig svekkende for Haralds omdømme som konge å ha en sønn som var assosiert med magi. Det kan også være at sammenslutningen av seidmenn ble oppfattet som et uavhengig maktsentrum som truet Haralds makt.

Ved drapet på Ragnvald Rettelbeine hadde Eirik slått inn på en sti som skulle bidra til at han fikk tilnavnet blodøks. De gamle norske bygdeinteressene kan ha brukt brodermorder-stemplet for å fyre opp under misnøyen mot Harald Hårfagre og sønnen. Selv om Harald hadde vunnet i slaget ved Hafrsfjord, var ikke motstan- den mot ovrekongedømmet forsvunnet.

Etter at Eirik hadde drept halvbroren dro han enda en gang på herjing i aus- terveg. På nytt viste Eirik seg som en ypperlig kriger og samlet seg ry og plyndrings- gods. Det var også en måte å bidra til å forsterke sin stilling i maktkampen i Norge. Etter å ha avsluttet sitt vellykte felttog i Østersjøen kom han på tilbakeveien til Viken med stort hærfølge. Her rådde halvbroren Bjørn Farmann i Tønsberg – med Vestfold som sitt område.



ISBN: 9788243005761
Status: På lager
Utgivelsesår: 2011
Innbinding: Innbundet
Eirik Blodøks. Sagakongene 3
Tredje biografi i serien om sagakongene. Eirik Blodøks var Hårfagres eldste sønn. Han startet sine hærferder i svært ung alder, og var en ilter og oppfarende ung mann, og senere konge.

ISBN: 9788243008434
Status: I salg
Utgivelsesår: 2013
Innbinding: esk
Sagakongene 1-10
« ...en spenstig og underholdende serie for alle historieinteresserte. Forlagene har rett og slett tenkt å gi oss hele kongerekken sett med friske øyne, og med vekt på alt som nyere forskning og arkeologi har gravd frem. For det er ikke nok med Snorre!»  Tor Åge Bringsværd i Adresseavisen

ISBN: 9788243009837
Status: I salg
Utgivelsesår: 2015
Innbinding: Innbundet
Sagakongene
Bind 1-10 samlet i praktverk
Hovedbok nr 1 2016. Veil. pris 499,- Medlemspris 429,-


Om historieklubben
Kontakt oss
Medlemsbetingelser
Spørsmål og svar
Personvern
Slik handler du
Logg inn på Historieklubben
Gå til min side