Les utdrag: Bonde og statsråd i krisetid


Melkeskyssen

Så vart meieriet bortom skogen ferdig og åpna i 1891: Ei halvannenetasjes tømrabygning der den eneste ansatte, meierska, budde på loftet. Hun tok imot leveransen på trappa og tømte den i et passelig kar før videre behandling. Mest vanlig var det at budeia eller en av tjenestekarene kjørte. Innimellom, når det høvde slik, kjørte sjølmannen, far til Hans, som het Ole. Det var ingen stor trengsel når de ni-ti leverandørene kom med sitt, skjønt meieritunet var trangt nok. De dagene sjølmennene kjørte, kunne det ta tid før de dro kvar til sitt. Det var mye som skulle drøftes. Politisk var de alle på Venstres linje, men det var helst lokale begivenheter som var temaet den gangen som seinere. «Melkerampekulturen» som sosial samværsform, lokalpolitisk verksted og storpolitisk diskusjonsforum var noe Hans Ystgaard hadde med seg fra barndommen.

Meieriet bortom skogen gikk bra. Leveransene auka. Et par nye bønder slutta seg til. Til og med Berstad, markagården med lang og bratt veg, våt om sommeren og isete om vinteren. Snart tok meierska mot ei melkmengde som svarer til halvparten av hva et mindre melkebruk  produserer aleine nå til dags. Ei bra ku hadde en årsproduksjon på en tiendepart av hva den har i dag, dessuten vart mye av melka brukt i matlaginga på gårdene. Av det som meieriet tok i mot, vart halvparten sendt som drikkemelk og fløte til tre–fire butikker i småbyen Steinkjer, 12 kilometer lenger nord.

Byturene var noe som sjølfolket tok på seg både av nødvendighet og som atspredelse, og guttungen fikk være med
dersom det var på en av de tre fridagene fra skolen. Det var radig med hjelp til alle grindene. Mor Martha trengte stoppetråd, sytråd og nåler slik som unger og tjenestefolk sleit klær. Hun gjorde seg ærend, kanskje til Olaf Berg, den kjente skrønemakeren og garnfargeren. Hans holdt hesten mens Ole leverte melka si i butikkene til Anna Lø og Guruanna Vikan. Det var den nye økonomien som var på veg, da gårdsprodukta ikke bare vart forbrukt i heimen, men da noe vart omsatt for penger og bytta i industrivarer. Kallen tok med seg omnsbakte brød fra butikken som noe av betalinga for melka. Han hadde også gjerne med seg en kornsekk for egen regning, og svingte oppom den store, moderne
mølla som lå i byen, oppi det stryket de kalte Steinkjerfossen. Grautmjøl var det bruk for, og det var slutt på tida da hver gård hadde kvernhus ved en liten rinnarbekk som svulma opp i snøtininga.

Guttungen syntes det var stas med akslinger og reimskiver som dreiv de svære kvernsteinene, og med de lystige gubbene med flir i de mjølkvite fjesa. Men den store høytida kom når de gikk på kafé mens de
venta på at fabrikkmølla tok seg av kornsekken. Da var det et tekakestykke å få, med et tjukt lag av brent sukker.




ISBN: 9788243009578
Status: I salg
Utgivelsesår: 2016
Innbinding: Innbundet
Bonde og statsr├ąd i krisetid
En biografi om Hans Ystgaard
Hovedbok 7, 2016 Avbestilingsfrist 25. juli. 2016 Veil. pris 399,- Medlemspris: 349,-


Om historieklubben
Kontakt oss
Medlemsbetingelser
Spørsmål og svar
Personvern
Slik handler du
Logg inn på Historieklubben
Gå til min side