Hitlers hellige krigere

Mot slutten av annen verdenskrig kjempet titusenvis av muslimske menn i Hitlers elitestyrker. Historien om hvordan disse soldatene frivillig lot seg rekruttere til å slåss for en politisk ideologi som i så stor grad la vekt på «arisk» overlegenhet, forblir en av de merkeligste episodene fra krigen. Hvem var disse fremmede soldatene, og hvorfor kjempet de for nazistenes brutale regime?
Hitlers hellige krigere er en fascinerende beskrivelse av noen av de mest gåtefulle og kontroversielle enhetene som inngikk i Waffen-SS. Jonathan Trigg forteller om hva som inspirerte de muslimske soldatene til å kjempe side om side med sine tidligere erobrere, hvor de kom fra og hvor de var i kamp. Han skildrer også hvordan denne gruppen soldater, som omkom i et stort antall, etter krigen ble beskyldt for militær uskikkethet og grove forbrytelser mot ubevæpnede sivile. Ved hjelp av førstehåndskilder og offisielle arkiver avdekker forfatteren sannheten bak propagandaen, og belyser kompleksiteten i historien om de muslimske enhetene i Waffen-SS – Hitlers usannsynlige «ariere».

Hva var motivasjonen til disse soldatene? Og hvilke baktanker hadde tyskerne? For Himmler dreide imidlertid ikke motivasjonen seg bare om å løse et presserende mannskapsproblem, ikke engang om muligheten til å legge en divisjon til Waffen-SS’ slagorden. Når han ønsket å se nærmere på bosniske muslimer, var det et annet element som fristet: Religionen deres. Under en samtale med propagandaminister Joseph Goebbels sa han:
 
Jeg har ikke noe imot islam, for den lærer opp mennene i denne divisjonen for meg og lover dem å komme til himmelen om de kjemper og blir drept i strid. Det er en høyst praktisk og attraktiv religion for soldater!

Og det var mer. Motsetningene og hatet mellom muslimene og sionistenes drøm om et nytt Israel viste seg å være nyttig. Det samme kan sies om de unge muslimske soldatenes bakgrunn fra et område med store motsetninger mellom folkegrupper og religiøse retninger. Fra før krigen hadde de kroatiske fascistene opprettet en halvmilitær organisasjon kalt Ustasja (1922). Da tyskerne okkuperte Jugoslavia i 1941, ble erobrerne hilst velkommen av disse grupperingene. Men de var skeptiske til opprettelsen av muslimske Waffen-SS-avdelinger. Kroater og slovenere var tradisjonelt katolske, og ønsket ikke opprettelsen av en selvstendig styrke fullstendig utenfor deres kontroll. Tyskerne skulle vise seg å spille på disse gamle motsetningene.

Da folk fra Waffen-SS dro rundt i Bosnia for å rekruttere, var budskapet klart: Den ærerike tradisjonen til det gamle østerriksk-ungarske keiserriket var i ferd med å bli gjenfødt, og med den trygghet for de muslimske samfunnene som på alle sider var omringet av tsjetniker, partisaner og Ustasja-folk. Med en svært voldelig borgerkrig som bakteppe og utsiktene til forfølgelse fra flere hold, meldte det seg rundt 8000 frivillige på under en måned. Parallellene til krigene på 1990-tallet er åpenbare.

Kroatische SS-Freiwilligen-Gebirgs-Division var nå en realitet. Og de skulle snart få bruke sine ferdigheter i praksis. Etter opplæring i Frankrike og Tyskland, ble de muslimske frivillige satt inn mot partisaner i Bosnia. Mange beretninger om de muslimske SS frivillige sier rett ut at formasjonen ikke hadde noen formildende militære egenskaper, aldri gjorde noe annet enn å begå grusomheter, og så avgjort ikke utførte vellykkede operasjoner stilt overfor hard motstand. Wegweiser og Sava viser at dette er en moderne myte. Sant nok sto ikke bosnierne overfor Den røde armés slagkraft, men det var de ikke opplært eller utstyrt til heller. De var tvers igjennom en antipartisandivisjon som var opprettet for å bekjempe Tito, og i mars måned i 1944 fikk de sin ilddåp.

I løpet av denne tiden hadde de ryddet en beryktet partisanforsvarsstilling i Bosut, gjennomført en forsvart elvekryssing over Sava sørover og inn i Bosnia og deretter rykket frem mot utholdende motstand til foten av Majevica-fjellene. Der hadde de drept, såret og tatt til fange hundrevis av partisaner og fullstendig endret den militære situasjonen i det nordøstlige Bosnia. Det som tidligere var en kommunistisk forsvarsstilling, var nå jaktmarkene til Nazi-Tysklands aller første muslimske SS-divisjon.

Men Titos partisaner var langt fra slått. Mens de muslimske frivillige tilpasset seg partisanenes struktur og taktikk og begynte å operere i løsere, mer mobile formasjoner, kom Tito med en noe uventet respons. Han var sterk nok til store konvensjonelle operasjoner. Den blodige krigen i Bosnia var langt fra over...


ISBN: 9788282113403
Status: På lager
Utgivelsesår: 2013
Innbinding: Innbundet
Hitlers hellige krigere
Muslimske frivillige i Waffen SS
Mot slutten av andre verdenskrig kjempet soldater fra mer enn tretti ulike nasjoner i Waffen SS, og tyskerne selv var i mindretall. Men hvordan kunne et regime som var så fullstendig overbevist om sin egen rases overlegenhet, rekruttere hundretusener av utlendinger til sine elitestyrker? Hvem var disse fremmede SS-soldatene, og hvorfor kjempet de s&ari


Om historieklubben
Kontakt oss
Medlemsbetingelser
Spørsmål og svar
Personvern
Slik handler du
Logg inn på Historieklubben
Gå til min side