ISBN: 9788291640280
Status: Utsolgt
Utgivelsesår: 2008
Innbinding: Innbundet
  

Torgrim Titlestad

Fagerskinna

En av de mest sentrale sagaene om de norske kongene fra Harald Hårfagre og til kong Sverre Sigurdsson. Men der Heimskringla gir mer plass til det mytiske, gir Fagerskinna en mer nøktern, nesten faghistorisk skildring av dette spennende kapitlet i vår historie. 

Presentert av Steffen R.M. Sørum

Fagerskinna - en saga over svunnen storhet
Fra 1800-tallet skulle Norge bygges som en selvstendig nasjon. I tillegg til bibelen var Snorres Heimskringla et verk man kunne finne i de fleste norske hjem. Mens kongesagaen, Fagerskinna måtte leve i skyggetilværelse og gikk nesten fullstendig tapt i den store bybrannen i København. Først nå foreligger det en komplett utgave på moderne norsk.

En glemt skatt?
Kongesagaverket Fagrskinna Noregs Konungatal fikk navnet sitt av den Islandske historikeren Tormod Torfæus (1636 - 1719). Verket som er datert til 1230-tallet ble nedskrevet i en tid hvor overgangen mellom den norrøne muntlige kulturen og det moderne samfunnet som bygger på en skriftlig kultur var godt i gang. Det norrøne samfunnet hadde på tross av et begrenset skriftspråk likevel et avansert lovverk, hus- og skipsbygging og diktekunst tross manglende bibliotek. Men noe måtte skje. Uten en nedtegnelse av sentrale muntlige kilder ville Norge bli et historieløst samfunn i møte med kristendommen og latinskriften.
Da Torfæus satt på Karmøy i slutten av 1600-tallet og skrev sin norgeshistorie, Historia rerum Norvagicarum, benyttet han seg av en av to kjente versjoner av Fagerskinna. Verk ble ofte nedskrevet i flere utgaver på denne tiden. Fagerskinna finnes i to versjoner, ofte kalt A og B, sistnevnte som Torfæus brukte ble sannsynligvis ikke ble nedskrevet før første halvdelen av 1300-tallet. Innbindingen var veldig vakker og tilstanden så god, at Torfæus ga boken tilnavnet ”fagerskinnet”. Etter bybrannen i København gikk universitetsbiblioteket tapt. Heldigvis fantes Torfæus sin avskrift, og uten denne ville mye av innholdet gått tapt. Foruten Fagerskinna har vi Snorre Sturlasons Heimskringla og en del mindre avgrensete verk som omhandler kortere perioder eller enkeltkonger. At Fagerskinna nylig ble utgitt på moderne norsk - i Eivind Eikills utmerkede oversettelse - er en stor begivenhet.

Gripende, spennende og norsk
Når man leser Fagerskinna vil man lett se at forfatteren (eller forfatterne) har grepet om stoffet også med vår tids litterære stil som smaksdommer. Jo visst er det drama og spenning i sagaen! Fagerskinna er på knappe 400 sider og tar for seg en rekke hendelser og beretninger. Og dramatisk og gripende er det da Harald Hårfagres sender sin sønn Håkon til kongen av England som et motsvar til den engelske kongens forsøk på å legge den norske kronen under seg. Han får satt barnet på kong Adalsteins knee med kommentaren: ”Nå er kong Haralds barn din fostring, du har knesatt ham og kan myrde ham om du vil, men du kan ikke med det tyne alle kong Haralds sønner.” Håkon den gode vender siden hjem til Norge og tar et oppgjør med Eirik Blodøks. Og så går det bokstavelig talt slag i slag.
Olav Tryggvason seiler inn i et bakhold med sitt stolte skip Ormen lange, og kjemper til siste mann mot tre hærer med svenske- og danskekongen. Danekongen, Svein og sviakongen hadde blitt enige om at den som felte Olav Tryggvason hadde retten på skipet hans som ble sett på som uovervinnelig. Kong Olav holder stand på Ormen mot overmakten med sitt forgylte skjold og hjelm. Kampene beskrives så levende at man ser det hele for seg. Da kongen skjønner at kampen er tapt, velger han å hoppe over bord og la seg drukne.

Nå er den dyrverdige
nordmenns konge død,
Den herlige drotten falt.
Ved gramens død
vendes den, gladhugen,
hele freden glipper
ved den aldri flyktende
Tryggves sønns fall.

Sagaen er rik på gode historier og konflikter og tar for seg perioden mellom 800 – og 1100-tallet. Historie og skaldediktning bygger hverandre opp, og interessant er det også å lese om perioder og konger som er kjent gjennom andre historiske kilder. I England ble Harald Godvinson, sønn av Godvin Ulvnadsson, konge, men Toste Jarl som også var sønn av Godvin syntes at også han hadde det som skulle til for å bli konge. Harald gjør det enkelt for seg: han landsforviser broren til Norge. I Norge overtales Harald Hardråde til å ruste hæren og føre skipene over havet til England, og til det berømte slaget ved Stamford bro, vikingenes forsøk på å erobre England. Hos mange historikere markerer dette slutten på vikingtiden, mens Fagerskinna har mer å by på.

I skyggen av Snorre?
Fagerskinna er lite oversatt til nåtidsspråk. En engelsk utgave ble utgitt så seint som i 2004, men dekker bare deler av verket fram til Olav den helliges død. Johan Schreiner oversatte Fagerskinna til riksmål i 1926, en utgave som også ble utgitt i 1972. Ellers har det vært stille rundt dette interessante og spennende verket om Norges konger, før denne nye oversettelsen av Edvard Eikill.
Av kongesagaene er det Heimskringla som har hatt en dominerende plass. Verket er mest kjent hos folk flest som ”Snorre”. Heimskringla hadde en nærmest bibelsk utbredelse på 1800-tallet og utover 1900-tallet. Den unge nasjonen trengte å befeste sin selvstendighet med islandsk skaldediktning. Det er interessant å legge merke til at Fagerskinna har mange likhetstrekk med Heimskringla. Begge verkene har sitert mange skaldedikt for å underbygge teksten. Skaldekunsten var høyt verdsatt og er i dag en viktig kilde til forståelse av norrøn historiefortelling. Kvadene hadde en streng metrisk form og var ofte fremført av personer som hadde opplevd de hendelsene som ble beskrevet. Versene var ofte førstehåndskilder til dramatiske og viktige hendelser i norsk historie. I Fagerskinna er det i alt 271 strofer, helt eller delvis bevart. 46 av disse er ikke overlevert i andre tekster. Men forfatteren henviser også til skaldediktning og utnytter dette indirekte i skriftet. De mange parallellene mellom Fagerskinna og Heimskringla kan bety at en av dem kan ha brukt den andre som kilde. Et annet alternativ er at de har hatt samme bakgrunnsmateriale.

Hvem som skrev og når det ble skrevet, er også omdiskutert. Er det Snorre selv, eller noen av hans samtidige islendinger som står bak, eller er det norske forfattere? Debatten har naturligvis vært spesielt livlig mellom forskere fra de to respektive land. Det er interessant å merke seg at Fagerskinna har en antidansk holdning. De danske kongene kommer sjeldent godt ut av det og det er som sagt de norske kongene som er i fokus. Om denne manglende empatien på noen måte kan bevise hvor verket ble nedtegnet er noe ganske annet.
Fagerskinna oppleves som noe mer nøktern i eventyrdiktningen. Mange vil nok hevde at det finnes en større impulsivitet og farge i Fagerskinna enn i Heimskringla og at verket har fått ufortjent lite oppmerksomhet. Det er sjalusidrama, svik, bedrageri, råskap, humor og heltemot. Sagaen er bare en viktig historisk kilde, det er også spennende lesning.  Kong Harald Hardråde ferd til Miklagard og Jorsal (Bysants og Jerusalem) er et av mange eksempler på dette. Her beskrives de fryktede ”væringene”. Vikingene som tok betalt og jobbet for keiseren i Bysants. Væringene var kjent for sitt blinde raseri, forkjærlighet for alkohol og kvinner og voldsomme økser. Harald lot seg heller ikke pelle på nesen av verken greske hærledere eller keisere.

Her var det disputter om hvem som skulle slå opp teltene sitt først, ri i front eller legge først til havn. Hardråde havnet også i klammeri med keiseren Monomakos selv og blir satt i fengsel. Han blir anklaget for å holde tilbake gull som tilhører ham, men i Fagerskinna feies det ikke noe under tepper; det hele dreier seg om en kvinne. Kongen får hevnet seg med å blinde keiseren, og flukten ut fra Konstantinopel er en actionfilm verdig.


PRESSE

 
 
Flere bøker
Torgrim Titlestad, Bok
Kjøpt Pris: 229,-
Bokklubbpris: 199,-

Torgrim Titlestad
Kjøpt Pris: 699,-
Bokklubbpris: 649,-

Torgrim Titlestad, Bok
Kjøpt Pris: 228,-
Bokklubbpris: 199,-


Torgrim Titlestad
Ikke på lager.
Kan ikke bestilles



Om historieklubben
Kontakt oss
Medlemsbetingelser
Spørsmål og svar
Personvern
Slik handler du
Logg inn på Historieklubben
Gå til min side