Pris: 399,-
Bokklubbpris:99,-
Kjp

ISBN: 9788205384347
Status: P lager
Utgivelsesår: 2009
Innbinding: Innbundet
  

Cyril Aydon

Menneskets historie

Gjennom 150 000 år
Menneskets historie, er en lettlest og underholdende introduksjon til de store historiske hendelsene og ideene. Med et godt driv kombinert med det siste nye innen forskningsfeltene historie og arkeologi er Cyril Aydon innom de store spørsmålene som: Hvor kommer vi fra? Er mennesket en suksess? Hvordan oppsto religion? Med et fantastisk blikk for hvordan det hele henger sammen, skaper Aydon en reise fra hulemalerier og frem til internett.

Menneskets historie gjennom 150 000 år

PRESENTERT AV STEFFEN SØRUM


It all began in Africa …
I følge forskningen har alt har sitt utgangspunkt i Afrika. På det største kontinentet etter Asia, dukker vi opp for over 150 000 år siden. Homo Sapiens hadde sin opprinnelse et sted det i dag er ørkenområder, og det kan virke underlig for flere av oss. Tiden har endret mye også geografien. Senere spredte vi oss i alle retninger og over hele kloden. Det bor mennesker på alle kontinenter og i de mest ugjestmilde områdene. I dag er det ingen tvil om at vi er det mest vellykkede og tilpassningsdyktige av alle pattedyr.

Og som et tilpassningsdyktig pattedyr har sanden rent i vår favør tross tilbakesteg og utfordringer. Boka spenner over et vidt felt, fra perioden hvor mennesket livnærte seg som samlere i spredte nomadiske stammer, via de første jordbrukssamfunnene til de mer avanserte samfunnene. Den første statsdannelsen. Bronsealder, antikken og romerrikets vekst og fall. Indias oppvåkning, dannelsen av Kina. Europa etter romerriket og den mørke tidsalder, Islams triumf. Vestens oppdagelse av Amerika. De store imperiene. Jernhesten og damp og utviklingen av kull. Revolusjonenes tid. Napoleon. Olympiadens gjenfødelse. De store verdenskrigene og opp til nåtiden med det nye Kina og de gamle imperienes fall.

Aydon mener selv at det var to store hendelser som formet menneskeheten og dens fremtid. Jordbruket og senere den industrielle revolusjon. Det er hvert fall ingen tvil om at disse erfaringene førte med seg store omveltninger. Antall individer har aldri vært så høyt som i dag, og utfordringene står i kø. Klimaendringer og miljøproblemer, blir det for mye for menneskeheten denne gang? Aydon får det altså til å henge sammen og lar leseren danne de store linjer i historien. Det ene utløser det andre.

Jordbruksrevolusjon?
Jordbruksrevolusjonen var for eksempel ikke et plutselig livsstilsskifte fra der hvor menn fikk sin adrealininnsprøytning i jakten etter antiloper, til der hvor de fikk et kick fra å dyrke frem større gresskar enn naboen. Det var heller ingen som sa: ”nå er jeg drittlei av jakt – la oss finne opp den urbane sivilisasjon, det høres så forlokkende ut … ”

Ingen valgte den nye retningen menneskene tok fra nomadisk tilværelse. Kulturell endring kom fordi tusenvis av individuelle valg over en lengre periode lot endringene skje. Gradvis og uten at noe ville det, eller mest sannsynlig, var klar over at endringene fant sted. Det var aldri én jordbruksrevolusjon. Om vi i det hele tatt kan bruke ordet revolusjon. Endringen foregikk flere steder på én gang. Forskjellige kultiveringsteknikker og ikke minst forskjellige typer jordbruk ble dyrket frem. "Den fruktbare halvmåne" som strekker seg fra det sørlige Palestina i sør, gjennom Syria, sørlige Tyrkia og nordlige Irak inn i de vestlige deler av Iran var et slikt område. De andre foregikk ved den gule elv i det nordlige Kina, sentral Mexico og Andes platået i Colombia gjennom Peru og det nordlige Chile og fra Sør-Afrika opp til Sahara.

Jordbruk er ikke mulig uten faste bosetninger. Byer kan ikke oppstå uten en eller annen form for jordbruksbase. At jordbruket kom først og bosetningen kom etterpå, er en teori de fleste vil være enig i. For uten at menneskene slo seg ned og dannet landsbyer ville ikke jordbruk kunne etableres, slik sett er landsbyen utgangspunktet for en hver sivilisasjonsbygging.

Den tidligste jordbrukslandsbyen som er funnet, ligger ved Vestbredden i dagens Palestina. Et stykke nord for Jeriko finnes det et arkeologisk funn ved samme navn. Og her, under tjue lag av bysamfunn finner man en bosetning fra ca. 8 000 år før Kristus. Man tenker seg at det her bodde omkring 300 individer. Områdene rundt "Den fruktbare halvmåne" minte svært lite om det tørre ufruktbare området som vi kjenner i dag. For 10 000 år siden var dalene dekket av fruktbare skoger og området må ha fortonet seg som det reneste utendørsaktige supermarket. Menneskene der bodde i leirhus. Dyrket fiken og høstet korn med flintsigder med trehåndtak og fikk variasjon i kosten og spenning i hverdag med å jakte på gaseller. 

Vitenskapsfolk har beregnet at det tar mer enn 300 år å manipulere viltvoksende korn i området slik at det blir en huholdningsvare.  Det setter tingene i perspektiv: En steinaldermann ville aldri kunne planlegge så langt. Sett i etterkant kan 10 generasjoners arbeid virke lite for et slikt viktig steg for menneskets utvikling.

4 000 år før Kristus var jordbrukssamfunnet etablert i hele området kjent som den fruktbare sigden. Denne overgangen skapte kulturell endring ved at spredningen av kultur og teknologi økte markant. For å skjønne dette må man tenke ut fra begrepet ”networking” som mange tenker på som et moderne konsept for mennesker som vil opp og frem i yrkeslivet. Men networking var det jegerne og samlerne bedrev. De byttet verktøy og informasjon med andre stammer for 20 000 år siden. Antallet transaksjoner som dette, steg dramatisk i og med at menneskene nå bodde i landsbyer bare noen kilometer fra hverandre. Dannelsen av jordbruket ble dermed en viktig forutsetning, ikke bare for befolkningsveksten, men også den videre utviklingen av samfunn, bystater og en strøm av endringer som førte hos hit vi er i dag.

Én historie, ikke historien
Underveis da jeg leste denne boken, kunne jeg ikke unngå å tenke på egne historiestudier fra universitetstiden. Dette var boken jeg skulle hatt da, fordi den raskt gir et bilde av helheten. Historie er mange byggeklosser og om man overser deler av historien, vil fundamentet vakle. Én ting er å få oversikten, en annen er å fange leserens interesse. Cyril Aydon bruker et lett og noe slentrende språk. Det er som om forfatteren sitter på barkrakken ved siden av meg på en engelsk pub og forteller, nesten fra egen hukommelse og med en pint, om menneskehetens historie. Noen ganger stopper han opp ved epoker og begivenheter, andre epoker utelukker han og noen begivenheter er så å si uten betydning. Dette åpner selvfølgelig for en lenger diskusjon om hva som skal med og hva som skal utelukkes. Som forfatteren selv sier, dette er én historie, ikke historien.

Selv om Cyril Aydon ikke er utdannet historiker, klarer han likevel å omkode og bryte ned materien til lesbart stoff, han gjør historie spennende. Historie er ikke lenger bare en diffus mengde hendelser uten forløp eller etterspill. Det henger sammen og jeg blir sittende mellom hvert kapittel og lure: Hvordan vil det gå videre?




Om historieklubben
Kontakt oss
Medlemsbetingelser
Spørsmål og svar
Personvern
Slik handler du
Logg inn på Historieklubben
Gå til min side