Utdrag fra magasinet: Barbarossa

Fra Niklas Zetterling: BLITZKRIG – 1936-1941 (redigert)
Ikke mindre enn 2,5 millioner tyske soldater sto klare til å angripe Sovjetunionen
i midten av juni 1941. Denne gangen sto de imidlertid foran en oppgave av andre dimensjoner enn tidligere, men hvor store visste de ikke. Heller ikke de høyere tyske offiserene fattet helt omfanget av det foretagendet som foresto, og som hadde fått navnet «Operasjon Barbarossa».


Ingen av de krigsmaktene tyskerne hadde møtt til nå, hadde hatt så store styrker som de Stalin disponerte. Den tyske etterretningstjenesten hadde, i likhet med verden for øvrig, ikke forstått omfanget av Sovjetunionens militære oppbygning. Hvis det hadde vært klart, ville kanskje Hitler ha tatt andre beslutninger enn de som førte frem til «Operasjon Barbarossa».

Et eksempel som kan kaste lys over saken, er antallet stridsvogner. I juni 1941 disponerte Den røde hær omtrent 23 000 stridsvogner, og 12 885 av ndem befant seg i grensestrøkene. Tyskerne hadde bare 5694 stridsvogner, hvor av 3648 inngikk i de avdelingene som var samlet for å delta i «Operasjon Barbarossa». Mot slike odds måtte det et eksepsjonelt velfungerende krigføringskonsept til for å kunne vinne. Hitler regnet med en rask seier. Han gikk ut fra at Den røde hær var dårlig opplært, dårlig utstyrt og dårlig ledet.

Den tyske Føreren mente at Stalinsregime hadde et skrøpelig grep om det veldige landet. Lignende forestillinger var også vanlige blant tyske offiserer, og man kunne finne dem igjen i flere andre land. Hitlers vurdering av den sovjetiske motstandens styrke var en av årsakene til at han ikke gjorde noen forsøk på å vinne befolkningen i de områdene hvor armeene hans skulle
rykke frem. Tvert imot ble det våren gjennomføre en brutal okkupasjon når man erobret nytt territorium. Dette var både et uttrykk for Hitlers overbevisning om en rask seier og for hans streben etter å skaffe seg livsrom i øst. Den tyske hæren regnet med å vinne felttoget ved å slå den sovjetiske krigsmakten. Dens nederlag skulle bane veien for tysk kontroll over det vidstrakte området. Det at man siktet mot de fiendtlige kampmidlene, er noe vi kjenner igjen fra tidligere felttog, og det var på linje med de tyske militæres grunnleggende tenkning. Trolig var dette også et egnet utgangspunkt for angrepet på Sovjetunionen. De sovjetiske råstoffressursene lå for det meste langt fra landets vestgrense. Man kunne hverken vente at tyske fly eller tyske bakkestridskrefter skulle kunne påvirke den sovjetiske produksjonen negativt i krigens første fase.

Resten av artikkelen finner du i magasinet.



ISBN: 9788231900139
Status: I salg
Utgivelsesår: 2013
Innbinding: heftet
Magasinet Historieklubben presenterer: Utgave 2 2013 Østfronten
Utgave 2 2013
Denne gang inneholder magasinet en gratis bok i tillegg til en rekke spennende artikler.


Om historieklubben
Kontakt oss
Medlemsbetingelser
Spørsmål og svar
Personvern
Slik handler du
Logg inn på Historieklubben
Gå til min side